Liker du Land Rover Freelander, men mangler midler til å fullføre drømmen? Et alternativ kan være Rover Streetwise til halve summen. Merkelig nok, selger bilen som hakka møkk i forhold til den opprinnelig Rover 25.
Så bærer det ut på hovedveien, og da den første aksellerasjonstesten ut av rundkjøringen skal foretas skjer det absolutt ingenting. Eller veldig lite, om jeg skal være helt ærlig. 1.4 liter med 84 lusne føll, er ikke noe som sparket akkurat. Med et aggresivt pådrag, blir den mer villig til å bevege seg fremover, men da blir den også mer anstrengende å kjøre. Jeg rynker på nesen for andre gang.
Med hensyn til kjøreegenskaper så er det straks ett par ting som fanger min interresse. Bilen er veldig stiv, noe som står i forhold til den sportslige ideen bak bilen. Jeg synes det blir skuffende å kjøre en stiv bil når det knapt finnes krefter i den. Giret skal ha pluss for rask og presis veksling, men også dette har en billig feeling som ikke vitner om kvalitet. Clutchgangen er sportslig kort og krever litt tilvenning. Streetwise er kontant og presis å styre, men føles litt vandrende i lave hastigheter. I fart blir den en anelse knotete og ustyrlig. Alt i alt føltes den som en liten bil å kjøre. Er man på jakt etter en liten bil til bybruk og shopping kommer man like langt med hvilken som helst Toyota Yaris eller Peugot 106. Bilen føles altså som mindre enn klassen skulle tilsi.
Interiøret da? Omtrent som forventet. Benplassen er faktisk bedre for passasjerer enn eksempelvis Rover 75 kan tilby. Interiøret er enkelt, oversiktlig og nøytralt. Ingen fancy løsninger med designede dippedutter. Inni har den et overveiende preg av billigbil. Her knirker og skriker det i plastikk. Klokka i dashbordet er et godt eksempel på det. Den er dønn lik klokka som sto i min -83 Citroën Visa GT som jeg hadde for ca. femti år siden. Lys- og varselbryterne har det samme billige preget. Tynne plastikkpinner som sier "knikk" istedefor "klikk". Jeg rynker på nesen for tredje gang. Når vi først er inne på lyder så har enhver bilentusiast visse forventninger til hvordan det låter når man lukker døra. Lyden av døra som lukkes er helt grei, men Streetwise består ikke "lyden av en dør som lukkes opp testen". Her høres et klart og tydelig "KLÅNG" i det man drar i dørhendelen. Jeg rynker på nesen for fjerde gang.
Over til bagasjeplassen: Dette er en småbil, og har selvsagt tilsvarende vektlegging på romsligheten under hattehylla. Greit nok, men siden dette er en test så må det nevnes at bagasjerommet har uforholdsmessig høy lasteterskel. Et klassisk eksempel på at funksjonalitet har måttet vike for design. Jeg rynker på nesen for femte gang.
For meg fremstår Rover Streetwise 1.4 som en bil uten substans. Den har en gjennomgående følelse av billigbil og virker ikke som en godt sammenskrudd bil. Den ser rett og slett ut som en dårlig Freelander kopi!
For de som ennå ikke har latt seg skremme så kan det nevnes at det kommer en ny Rover 25 i august. På trappene står også 1.6 utgaven av Streetwise, en bil som sannsynligvis kommer seg litt raskere fremover enn Streetwise 1.4.
Rover Streetwise leveres med Rovers egen motor, K-serie. 1.4-literen er på ingen måte et dårlig valg til denne bilen. Motoren er en av de sterkeste motorene i sin klasse, men girutvekslingen burde så absolutt vært justert i forhold til det lave dreiemomentet. Streetwise inviterer ikke til lek, slik man gjerne skulle tro av utseendet.
