Knut og Christian Hallan fra Roadster Square er fornøyd med sin deltakelse i årets Le Mans Classic. Og nå ligger det ut til at far og sønn søker seg tilbake om to år. Den store testen har vist at både bil og fører duger til oppgaven og i følge Christian Hallan kan det bli snakk om Mille Miglia og andre internasjonale løp i framtiden.
Vi fikk Christian Hallan i tale etter løpet og her er hans beskrivelse av begivenheten.
- Vår strategi var å være tålmodige og ikke kjøre max hele tiden. Vi lå nedover hele Mulsanne straight på 5500rpm, men våre konkurrenter kjøret forbi på 7000rpm. Mange av disse brøt med ødelagte motorer (ventiler og brent stempel var vanlig). Vi opplevde at bilen ble svært varm (det var 29 grader i sola) og noen runder kjørte vi enda roligere. Vår elektriske vifte var montert på forsiden av radiatoren og dette gjorde at den faktisk virket mot sin hensikt i høye hastigheter ettersom den blokkerte for fri luft. Ergo overkjørte vi termostaten med en bryter som vi skrudde av og på når det var behov. Vi stappet også inn et håndklede over radiatoren for å tvinge all luft inn i radiatoren. Søndagen kjørte vi med panseret på glipp i bakkant ved å tape på en cola boks ved panserlåsen. Til neste gang snur vi vifta på andre siden, lager air scoop rundt radiatoren og flere luft utslipp i innerskjermen.
- Det er viktig å poengtere at vi dog ikke kjørte i 24 timer. Men 3x 45 minutter + treningsøkter er ganske hard påkjenning på gammel bil og (gammel) fører. Vår gruppe 3 hadde ca 72 startende biler og alle måtte i løpet av stintet innom får å bytte fører eller ha 1 minutts stop and og. Vi hadde ingen uplanlagte depotstopp.
- Viste bilen seg godt egnet til formålet, sett i forhold til daglig trafikk?- Både og. Det er gøy å kjøre Morgan på bane. Dog var det fristende å ta opp kampen med biler som gikk ca like bra (små Lotus, Triumph TR, andre +4, Porsche 356). Fremtiden vil vise hvor mye juks og/eller hvor mye disse bilene preppes i form av moderne bremser, alle motordeler i smidd stål og sogar noen som setter inn full syncro gearkasse. Å kjøre hele veien ned og opp i samme bilen er utrolig slitsomt – det gjør vi ikke igjen. Bilen holder følge med all annen daglig trafikk, men med glassfiber hardtop, side pipe exhaust og tørste Weber forgassere så er det mange andre biler vi heller vil feriere med.
- Hvordan fungerte teamet, eller familien under løpet?
- Det var virkelig en følelse av team building. Uten Arne Johansen hadde vi ikke kunnet tørre å satse. Våre koner var virkelig herlig entusiastiske og ikke minst sporty som vil campe på telt på en støvete og bråkete racer bane. De er de virkelige heltene.
- Så det fristet til gjentakelse?- Yes. Vi søker på nytt i 2006. Kanskje det blir noen flere løp i Sverige eller England. Jeg vet at Knut også har lyst til å kjøre Mille Miglia.
Britisk Bil vil selvfølgelig følge Halland-familiens internasjonale løp, forhåpentligvis med representant på stedet. Les også forhåndsomtalen: Roadster Square til Le Mans Classic
- Vår strategi var å være tålmodige og ikke kjøre max hele tiden. Vi lå nedover hele Mulsanne straight på 5500rpm, men våre konkurrenter kjøret forbi på 7000rpm. Mange av disse brøt med ødelagte motorer (ventiler og brent stempel var vanlig). Vi opplevde at bilen ble svært varm (det var 29 grader i sola) og noen runder kjørte vi enda roligere. Vår elektriske vifte var montert på forsiden av radiatoren og dette gjorde at den faktisk virket mot sin hensikt i høye hastigheter ettersom den blokkerte for fri luft. Ergo overkjørte vi termostaten med en bryter som vi skrudde av og på når det var behov. Vi stappet også inn et håndklede over radiatoren for å tvinge all luft inn i radiatoren. Søndagen kjørte vi med panseret på glipp i bakkant ved å tape på en cola boks ved panserlåsen. Til neste gang snur vi vifta på andre siden, lager air scoop rundt radiatoren og flere luft utslipp i innerskjermen.
- Det er viktig å poengtere at vi dog ikke kjørte i 24 timer. Men 3x 45 minutter + treningsøkter er ganske hard påkjenning på gammel bil og (gammel) fører. Vår gruppe 3 hadde ca 72 startende biler og alle måtte i løpet av stintet innom får å bytte fører eller ha 1 minutts stop and og. Vi hadde ingen uplanlagte depotstopp.
- Viste bilen seg godt egnet til formålet, sett i forhold til daglig trafikk?- Både og. Det er gøy å kjøre Morgan på bane. Dog var det fristende å ta opp kampen med biler som gikk ca like bra (små Lotus, Triumph TR, andre +4, Porsche 356). Fremtiden vil vise hvor mye juks og/eller hvor mye disse bilene preppes i form av moderne bremser, alle motordeler i smidd stål og sogar noen som setter inn full syncro gearkasse. Å kjøre hele veien ned og opp i samme bilen er utrolig slitsomt – det gjør vi ikke igjen. Bilen holder følge med all annen daglig trafikk, men med glassfiber hardtop, side pipe exhaust og tørste Weber forgassere så er det mange andre biler vi heller vil feriere med.
- Hvordan fungerte teamet, eller familien under løpet?
- Det var virkelig en følelse av team building. Uten Arne Johansen hadde vi ikke kunnet tørre å satse. Våre koner var virkelig herlig entusiastiske og ikke minst sporty som vil campe på telt på en støvete og bråkete racer bane. De er de virkelige heltene.
- Så det fristet til gjentakelse?- Yes. Vi søker på nytt i 2006. Kanskje det blir noen flere løp i Sverige eller England. Jeg vet at Knut også har lyst til å kjøre Mille Miglia.
Britisk Bil vil selvfølgelig følge Halland-familiens internasjonale løp, forhåpentligvis med representant på stedet. Les også forhåndsomtalen: Roadster Square til Le Mans Classic
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar