Merk: Artikkelen og data har ikke blitt oppdatert siden 17.02.2003
På oppfordring fra våre lesere setter vi søkelys på privat import av Mini, og da spesielt fra Tyskland. Bare i fjor ble et titalls Minier importert bare til Bergen, og skal man tro de foreløpige tallene tyder mye på at 2003 blir et gjennombruddsår for privat import! Grunnene til økt fokus på import er mange, og vi har her tenkt å ta for oss hva som
gjør import så attraktivt.
For mange er det nok først og fremst det økonomiske motivet som er styrende. Det sies jo at det er tusener, for ikke å si titusener å spare! For enkelte andre er import rett og slett eneste måten å få tak i drømmebilen på. Hvor mange MK2 Mini Cooper S har du sett til salgs i Norge det siste året?
Historie
For å begynne med litt historie. All import av Mini i Norge stoppet da importørene la inn årene pga. sviktende omsetning og dårlig økonomi mot slutten av 70-tallet. Dette resulterte i at ingen forhandlere solgte Mini i Norge lenger, noe som igjen er forklaringen på hvorfor mange nordmenn tror at all produksjon av Mini opphørte på syttitallet. Vi som er entusiaster vet derimot at Minien hadde 41 års kontinuerlig produksjon, fra 26.august 1959 fram til 4.oktober 2000. Dette fører oss uansett til det faktum at det finnes få Minier i Norge sammenlignet med mange andre land, og med lite utvalg og stor etterspørsel stiger som kjent prisene. I Norge, som ellers i verden, har Minien etterhvert også opparbeidet seg en ikke rent liten kultstatus, og det hjelper ikke akkurat på å holde prisen nede. Løsningen for mange blir derfor å kikke utenlands, for hvem har vel ikke hørt at det er penger å spare på slikt?
Om utvalget er lite i Norge, er det derimot enormt i Tyskland. Mange spør seg hvorfor man så tar inn engelske klassikere fra Tyskland og ikke England, og svaret er todelt. For det første kjører tyskerne på rett side av veien! Venstreratt (LHD) er for mange keitete nordmenn et absolutt must, selv om utfordringene ved RHD som kjent kun oppstår ved forbikjøring av vogntog (dårlig sikt) og betaling i bomring. Det mange heller ikke vet er at det ikke koster stort å bygge om en engelsk RHD til LHD, siden alt er ferdiglaget karosserimessig for å flytte alt over. Videre, på 90-tallet laget Rover veldig mange eksportmodeller beregnet på det tyske markedet, så utvalget er stort! Tyskerne kaller disse eksportmodellene for "Sondermodeller", selv om vi egentlig snakker om forskjellige varianter av Minien med veldig små kosmetiske variasjoner fra modell til modell. Sondermodell er derfor et påskudd for å gjøre den mer eksklusiv. Det høres unektelig forlokkende ut å kjøpe en limited edition, laget i kun 400 eksemplarer? Det særegne fra modell til modell ligger som regel i farge, felger og type interiør, samt et og annet klistremerke. Ut over dette har de aller aller fleste nyere Sondermodellene samme motor.
Økonomi
Så, tilbake til det økonomiske aspektet. Hva gjør import av Mini gunstig? Først og fremst er Minien ideell pga. av liten motor og lav egenvekt. Med motorvolum mellom 850 - 1275ccm og vekt på 600-700 kilo, blir den således en billig bil å importere avgiftsmessig. Mange vil nok rist på hodet og si seg sterkt uenig, men hvis man sammenligner med avgiftene på store BMW eller Mercedeser, hvor avgiftene ofte er 3 ganger kjøpsprisen, er det ikke å komme utenom at man faktisk slipper billig fra det med Minien. Hvordan er det så med disse avgiftene?
Avgifter
Import er unektelig mest lønnsomt dersom man har planer om å bruke en del penger. Siden utgifter til besiktigelse og frakt fort utgjør kr 10.000,- uavhengig av bil, sier det seg selv at det neppe er lønnsomt å kjøpe en bil til 20.000,-. Man må med andre ord litt opp i pris, for at besparelsen skal bli merkbar. Vår erfaring er at det er lite å hente på biler med totalkostnad under 50.000 kroner. Dette er på ingen måte noen fast regel, for man kan jo selvfølgelig skyte gullfuglen og kjøre kanonkjøp til en billig totalsum!
Som et eksempel; handler man en Mini med kjøpesum kr 50.000,- i Tyskland (ca 6500 EURO), kan man forvente å betale det dobbelte før den er på norske skilter. Eksakt beregning avhenger selvsagt av f.eks årsmodell og bruksfradrag. Bruksfradrag? Ok, la oss ta en kjapp innføring i det norske avgiftshelvetet:
Moms
Man må betale 24% mva. av fakturasum OG frakt. Lov av 1.april 2001 sier at denne skal være betalt 3 dager etter grensepassering. I praksis vil det si at du må løpe på tollkontoret så snart bilen har ankommet ditt bosted. Moms beregnes av fakturapris oppført på utførselsdokument og kjøpekontrakt. Du må altså også betale moms av fraktutgiftene du har hatt. Dersom man ikke kan dokumentere disse utgiftene må du betale moms av anslåtte utgifter på kr 2000,- dvs ca kr 480,-. Enkelte spekulerer i å bruke doble kjøpekontrakter, slik at man momser inn bilen på en lavere sum enn den faktiske. Dette er imidlertid ikke å anbefale, da slikt straffes VELDIG strengt dersom det oppdages! Hvem gidder uansett gjøre seg til skurk, for et par tusenlapper?
Dersom man ikke vil ha bryet med litt papirarbeid kan man betale transportselskapet for å foreta fortollingen. Dette koster selvfølgelig ekstra, men man vil altså få én faktura å forholde seg til.
I tilfeller hvor man skal trekke fra tysk mva:
Husk at du ikke skal betale mva. av tysk mva. Ergo må tysk mva. trekkes fra før norsk moms legges til. Dette må med andre ord være spesifisert på f.eks kjøpekontrakt.
Engangsavgift
Engangsavgiften er også en avgift til staten, som beregnes ut i fra følgende:
- dato førstegangsregistrering (bruksfradrag)
- bilens egenvekt
- motorvolum (ccm)
- motoreffekt (hk)
Engangsavgiften betales også på tollkontoret, men trenger ikke å betales umiddelbart. Du må likevel betale denne dagen før bilen skal inn til registrering hos biltilsynet. Det er flere kalkulatorer på internett som regner ut avgiften for deg. Vi anbefaler den på www.tyskland.org.
For veteranbiler betales kun vrakpant og mva. av kjøpesum og frakt.
Tips: Engangsavgiften vil i mange tilfeller overstige maksgrensen på de fleste bankkort. Ta derfor med kontanter når du skal til tollkontoret.
Transport
Mange spør om det virkelig ikke svarer seg å selv hente bilen, og kjøre den hjem på hjulene. Svaret er vel at det kan lønne seg, men i de fleste tilfeller vil det være minimal besparelse, om noe i det hele tatt. En ting er at man behøver tyske tollskilter til kr 2000,- (norske røde prøveskilter er ikke lovlige i Tyskland), en annen ting er at Tyskland er et gedigent land med store avstander, og Autobahn er definitivt ikke for pingler! Vi ville i alle fall ikke tatt oss bryet og kjørt hjem en bil, når vi vet tiden det tar kontra hva det faktisk koster å få den tilsendt til Norge på lastebil. Så hva koster det?
Biltransport er blitt storindustri, og vi har erfaring fra forskjellige transportfirmaer. Selv om man ikke skulle tro det, er det forholdsvis store variasjoner på priser, så det lønner seg å sjekke litt rundt på forhånd. Tyskland er som nevnt et stort land, så dersom man lever på trangt budsjett må man ta høyde for at en bil i Sør-Tyskland kan være 50% dyrere å frakte enn en fra Nord-Tyskland. Vår erfaring er at det koster drøyt 3000,- å få fraktet en bil fra Hamburg (som altså er langt nord) til Drammen. I Norge koster det ca 1700 å frakte en bil fra Drammen til f.eks Bergen. I tillegg må man betale rundt 500,- i utførselsdokumenter og diverse papirarbeid, dersom man ikke har ordnet dette selv på forhånd. Som tidligere nevnt kan man få transportselskapet til å ordne både engangsavgift og moms, slik at man får alt på én regning. Man må dog forvente at dette tar noe ekstra tid, ifht. om man selv tar jobben.
Kjenne markedet
Nå som vi kjenner litt til hvilke avgifter og kostnader vi kan forvente oss, kan man sette seg ned og kikke litt etter bilen man vil ha.
Tyskere er generelt veldig opptatt av bilen sin, den skal helst være strøken. For mange er det viktig at bilen er skadefri (unfallfrei) og ha lav kilometerstand. Dersom du ikke er så opptatt av at din importbil skal ha akkurat disse egenskapene, kan det fort være en del ekstra å spare. Det betyr selvfølgelig ikke at bilen må være kollisjonsskadet og ha 150.000km på telleren for å bli billig, men erfaringsmessig er ikke import i seg selv ensbetydende med garantert besparelse. Man bør kjenne markedet og prisnivået, vite hva man er på jakt etter og være klar til å slå til så snart drømmebilen annonseres.
Det vil alltid lønne seg å gjøre godt forarbeid når du skal importere. Med forarbeid mener vi eksempelvis å lese artikler som denne, samt følge med på markedet på tyske bruktbilsider. De to største bruktbilsidene på internett er www.mobile.de og www.autoscout24.de.
Hva skal jeg se etter?
Hva man skal se etter blir veldig individuelt. Vårt utgangspunkt er at når du har lest denne artikkelen helt hit, er du gjerne kommet så langt i planleggingen at du i vært fall vet hvilken bil du er ute etter. Eller i det minste kjenner du saldoen på kontoen din, og vet sånn cirka hvor mye penger du kan tenke deg å bruke på din nye bil? Det er i så tilfelle et greit utgangspunkt, for for de fleste av oss er nettopp prisen avgjørende. Den begrenser valget automatisk. Videre må man spørre seg selv hvilken bil man kan tenke seg. Hvilken årsmodell, farge, farge på interiør? Hel- eller delskinn? Airbag? Cooper-utseende med hvitt tak og striper) 10, 12 eller 13” hjul? Sportslige skjermutbyggere? Valgene er mange, og for enkelte er de nevnte attributtene irrelevante. De vil bare ha en Mini. Rosa eller grønn. I så tilfelle er utvalget enormt!
Privat eller forhandler?
Skal man kjøpe privat, eller via forhandler? Vel, igjen må man altså ta en valg. I og for seg spiller det ikke så stor rolle, men det er ingen hemmelighet at sjansen for å få en riktig billig bil er størst ved private kjøp. Men det er kanskje også sjansen for å bli lurt? Forhandlere representerer i mange tilfeller en viss trygghet, selv om man i praksis vanskelig får bruk for bruktbilgarantien man blir lokket med. Så vår oppfatning er at man like gjerne kan handle privat. Du vil imidlertid oppdage at man ved privatsalg sjelden kommer til ferdigvasket og ren bil.
Så – lønner det seg?
Innledningsvis snakket vi om de norske prisene, og det store spørsmålet er selvfølgelig om det er verdt bryet å importere fra utlandet? Vårt svar er et rungende ja! Men man må selvfølgelig vite hva man driver med. Det er ikke bare å kjøpe en bil usett, og forvente å spare 30.000,- i forhold til norsk pris. Det går sågar an å tape penger, hvis man ikke gjør grundig forarbeid!
Realistisk sett, ved hjelp av noen kyndige som kjenner til markedet, vil det imidertid ikke være noe problem å spare tusenlapper. Besparelsen øker generelt sett proporsjonalt med kjøpesummen, jo dyrere bil jo større besparelse.
Normalpris i Norge på en flott 1998 modell vil være rundt kr 110.000,- ved privatkjøp, og ca kr 120.000,- gjennom forhandler. Ved privat import er det ikke noe problem å få en fiks ferdig bil, på norske skilter, til 95.000,-. Vi kjenner til flere eksempler hvor biler er omsatt (privat) både kr 30.000,- og 40.000,- høyere enn tilsvarende biler ville kostet fra Tyskland.
- Hvorfor ikke forsøke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar