Mye har vært sagt om BMW's Mini-killer, MINI. Med store bokstaver, fordi tyskerene virkelig må brøle i markedsføringen av bilen. Den som har fulgt BMW's hype rundt nyskapningen har fått med seg at det her er legges full vekt på ungdommen og den mer urbane og image-bevisste del av oss.
BMW forsøker å innlemme den nye bilen inn i en påstått livsstil, eller om enda bedre, de lover oss et image og en livsstil på kjøpet, når man kjøper bilen. Dette vet vi gamlegutta allerede alt om, for vi har klart akkurat det - med originalen.
I 41 år ble Mini produsert i Longbridge, England. I løpet av disse årene ble bilen mer og mer en kult-gjenstand. Ikke dermed sagt at alle elsket bilen, for mange likte den ikke i det hele tatt. En medpassasjer på toget fra London til Newcastle kunne berette at i hans krets kjøpte man Mini (les crap) for å slippe å være redd for bulker og rust. På samme turen, en tredagers tur til London, så jeg i alt 8 Mini'er og tre nye BMW MINI One. Og jeg sverger på at jeg lette. Derfor må jeg, i rettferdighetens navn, og så lenge business must go on, gå god for at Mini'en er moden for utskifting, eller i det minste en solid oppgradering. Mye har skjedd på bilfronten siden 1959 og Mini'en har levd på nåde de siste årene, med hensyn til sikkerhet og kvalitet. Den nye modellen ble allerede før lansering utnevnt til sikreste bil i sin klasse, og når man ser hva man har klart å putte inn i det beskjedne skallet, kan man ikke la være å løfte ett og annet øyebryn. Her er det snakk om en nyhet i hele bilbransjen.
Selger Frode Egeland hos Bavaria i Stavanger, ba meg trå gassen hardt i svingene. "Test den i harde kurver og se hva du synes..." Jeg fikk en kjapp tur og testet en rimelig krapp rundkjøring for å teste veigrepet. Riktignok hylte bilen seg gjennom svingen og slapp på fremhjulene, som en Mini. Jeg gikk inn med 5000 rpm slapp clutchen og ventet et byks rundt kurven. Turtallet sank raskt til 2000 rpm og nektet plent å stige før jeg var ute av kurven og langt ute på strekket. I rein forbannelse prøvde jeg det samme igjen, denne gang i første gir - da gikk alt som det skulle. Bilen lå perfekt, uten å krenge og trakk meg galant gjennom svingen. MEN: Det burde ikke være nødvendig! En skal kunne skremme vannet av andre bilister i andre gir også...Det er det vi er vant til i våre uskyldige 1275'er. Resten av prøveturen forgikk på motorveien E39. På flat landevei oppfører bilen seg akkurat som alle andre nye småbiler. Vi måtte selvfølgelig ta en turtallssjekk. Vi ble fortalt at turtallet stanset på 7200 rpm. 140 i tredje gir var ikke noe problem, for bilen trives usedvanlig godt på høye turtall - usedvanlig dårlig på lave. I følge papirene gir bilen 115 hk/6000 rpm. Under 4000 fant vi knapt en gammel dølagamp.
Selv er jeg ikke vant til speedometerkjøring. Jeg kjører etter turtall og ble glad da jeg satte meg inn i bilen og fant en et svært tachometer rett i synet, på rattstammen. I forsøk på å bevare litt av Mini-preget har BMW plassert instrumentene i samme layout som på originale Coopere fra 60-årene. Det store speedometeret i midten gir naturligvis nostalgikere litt å sikle av, men sikkerhetsmessig syntes jeg instrumentet var dårlig plassert og for dårlig skjermet mot sollys og reflekser. Den hvite skiven forsvinner helt i motlys, også på grunn av den svære frontruten som slipper inn masse lys. Ergonomisk er MINI en perfekt bil, selv for lange personer som meg. De fleste som fikk prøve bilen fant seg godt til rette. Men prøv ikke å stappe to fyldige voksne i baksetet. Setet bak er svært og opptar nesten en tredjedel av hele kupéen. Grunnen er at BMW har valgt å bruke opphenget fra sin 3-serie, eklumpete men bra anordning på Mini, men på bekostning av kupéutnyttelsen.
Når og hvorfor MINI
Mini er foreløpig ikke leveringsklar i Norge. Men Bavaria har allerede solgt flere eksemplarer. Deriblandt to av den kommende Cooper S. Totalt regner Bavaria med å selge ca. 30 biler i året. Til sammenlikning selges 80 BMW 3-serie i forskjellige modeller. MINI skal konkurere med VW Polo, Peugeot 206 og vil nok stjele en og annen Golf-kunde fra VW. I følge salgssjef Helge Rossebø satses det på enslige og familier med behov for en bil nr. 2.MINI er dyr! MINI Cooper uten tillegg ligger på 225.900,- inkl. frakt. Man får det man trenger i langt rimeligere biler, men sikkerhet, sjarm og kjøreegenskaper betyr jo også en del. For den som vet å nyte kjøreturen og ønsker et leketøy, er dette en artig bil. Den er, som sagt, sikrest i sin klasse og holder den velkjente tyske kvaliteten med påfølgende vekttillegg. MINI Cooper veier godt over tonnet med sine 1125 kg, så det er en god del masse som skal dras gjennom kurvene enn det vi er vant til. Det finnes foreløpig to basismodeller på markedet, One og Cooper. Vi har ikke prøvd MINI One, men med sine 90 hk. og en prislapp på 202.900,- er nok bilen et bedre alternativ for almuen. Bilen er teknisk sett den samme som Cooper bortsett fra noen sportslige tillegg. Cooper S som kommer i 2002 blir levert med samme motor som One og Cooper, men med kompressor som gir 163 hk. Estimert pris er satt til 270-280.000 kroner. Cooper S, som forøvrig er utviklet i samarbeid med legenden John Cooper, vil nok gi oss litt av det vi savnet av ytelse og følelse i MINI Cooper. ASC+T (Automatic Stability Control and Traction control), seks-trinns manuell girkasse og sportsligere oppheng skal bidra til det. I tillegg vil det høyst sansynlig dukke opp flere modeller etterhvert. Det har lenge vært snakk om en cabriolet og det vil nok bli den første varianten vi nordmenn får se. BMW bruker de første årene på å sjekke markedet før videre satsing på nye modeller blir satt i gang.
Linker til andre tester og omtale av BMW's MINI:
MotorWeek: Very few cars are truly timeless... 
GoAuto: Here we're testing the Mini Cooper... MINI.com: The official MINI site.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar